Fra begynnelsen til århundreskiftet (1857-1900)
Det var 14. juni 1857 at Wilhelm Frimann Meyer, Albert Fougner og Adolf Jahn stiftet Nygaards Bataljon. Wilhelm Frimann Meyer var idéens far, Albert Fougner ble den første sjef og Adolf Jahn sørget for at korpset kom til å drive sine øvelser på Nygård. Korpset var uniformert helt fra begynnelsen og hadde et mer militært preg enn både Dræggens og Nordnæs. Nygaards stiftere tok nemlig forbildet til korpset fra Borgervepningen og drev eksersis etter dens mønster. Våpenet var bue og navnet var opprinnelig Nygaards Buekorps. I 1868 – 69 ble buen byttet med tregeværer og navnet ble forandret til Nygaards Compagnie. Den 18. mai 1869 tørnet Nordnæs og Nygaards sammen i det berømmelige Nygaardsslaget og utfallet av dette har man diskutert i alle år siden. I 1870-årene gikk det opp og ned, men Nygaards hevdet seg bra i forhold til Dræggens og Nordnæs, først i 1880 og 1881 var det tydelige svakhetstegn å spore. Men – hjelpen var nær.
Den 18. april 1882 ble Johan Blytt valgt til sjef og det var han i 7 år – helt til 1888. Da han fratrådte var Nygaards på alle måter på høyde med Dræggens og Nordnæs og tiden frem til århundreskiftet ble gode år for Nygaards. Perioden 1890 – 1900 kan like gjerne kalles Hammer-tiden, idet brødrene Johan, Halfdan og Erling Hammer var sjefer i 10 av disse 11 årene. Bare i 1894 var det en sjef som ikke hadde Hammer til etternavn, og var det faktisk to sjefer, nemlig Fredrik Meyer og Bjarne Tresselt, første og eneste gang Nygaards har hatt to sjefer på ett år.
Fra århundreskiftet til 100-årsjubiléet (1901-1957)
1901 var et stort år med faneavsløring og avdukingen av Ole Bull-statuen, hvor lørdagskorpsene spilte en sentral rolle. I 1907 ble det første jubileum – 50-årsjubiléet – feiret med pomp og prakt. Soldatfesten ble holdt på Marineholmen og det skulle ikke bli siste gang det skjedde. Årene etter 1907 var også gode år og Nygaards fikk i 1910 eget musikkorps. Årene som fulgte ble vanskelige år for Nygaards, det hendte det var under 10 soldater en vanlig eksersisdag, men Bataljonen kom gjennom denne perioden også og 60-årsjubiléet i 1917 innledet en ny æra. En ny flott fane ble avslørt på jubileumsdagen og oppvisningen var flott. Ti år frem – til 1927 og nytt jubileum, 70-årsjubiléet – Nygaards er for første gang på 20 år igjen over 100 soldater. Nygaards og buekorpsene marsjerte nå inn i sin storhetstid og den varte helt til 1940. Soldatantallet var enormt – bortimot 200 soldater enkelte år – og begivenhetene var mange. I 1930 var det fellestur til Oslo og Trondheim med Dræggens og Nordnæs. Og i 1931 hilste Kong Haakon på buekorpsene på Bergenhus. 75-årsjubiléet i 1932 ble en stor fest.
I 1936 var det pinsetur til Stavanger med Dræggens og Nordnæs og i 1937 80-årsjubileum, som denne gang ble feiret i enkle former. Ny fellestur i 1938 – denne gang til Oslo – også sto krigen for døren. Ikke før hadde tyskerne kapitulert i 1945 så marsjerte buekorpsene påny, større en noensinne. I 1947 feiret Nygaards sitt 90-årsjubileum med over 200 gutter på linje og den største høytidelighet jubileumsdagen var avdukingen av «Nygaardsgutten» om formiddagen. Årene etter 1947 var jevnt gode år – i 1950 var det bl.a en vellykket fellestur til Kristiansand, dog sank antallet soldater ganske meget, men da 100-årsjubiléet nærmet seg, steg også tilslutningen. 100-årsjubiléet ble feiret i 3 dager med bl.a matiné på Den Nationale Scene.
Fra 100-årsjubiléet frem til i dag (1958-1997)
Årene etter 100-årsjubiléet var gode år med stor tilslutning. Fra begynnelsen av 1960-årene begynte en nedgang i antall som nådde bunnen i 1966. Tilslutningen steg igjen ved 110-årsjubiléet i 1967 og fortsatte å stige i årene etter. I 1967 ble det avslørt en ny fane og i 1968 var Nygaards igjen 100 soldater på linje. I 1969 var Nygaard sammen med Dræggens og Nordnæs på tur til Århus og Gøteborg – korpsenes første utenlandstur sammen og den ble meget vellykket. I byjubileumsåret 1970 ble det arrangert en vellykket Buekorpsenes Dag med deltagelse av både buekorps og gamlekarer, men før det – den 14. mai 1970 skjedde en begivenhet, idet kronprins Harald på Gamlehaugen ble tildelt tre lørdagskorps Ordener. I 1973 var Nygaards byens klart største korps med vel 160 innmeldte gutter og på stiftelsesdagen marsjerte over 140 gutter under Nygaards fanen. I 1974 var også korpset stort og det var på ny Buekorpsenes Dag for uten at Nygaards var på tur til Skottland.
I 1975 sank antallet gutter drastisk, men allerede året etter begynte det å stige igjen. I 1977 var det et nytt jubileum – 120-årsjubiléet som ble feiret med pomp og prakt. Buekorpsenes Dag var det påny i 1978 og nå var det blitt et arrangement som ble feiret med Dræggens og Nordnæs denne gang til Gøteborg. I 1982 var Nygaards 125 år og jubiléet ble feiret hele tre dager til ende, med bl.a. stafett både for aktive og gamlekarer, fotballturnering i forbindelse med at det var 100 år siden Johan Blytt innførte fotballen til Norge samt en stor buekorpsmatiné i Grieghallen, hvor alle byens buekorps var invitert. Bataljonen fikk også ny fane til jubiléet. Årene etter125-årsjubiléet var vanskelige år for mange korps og Nygaards var ikke så stort, men i 1987 var det nytt jubileum og 130-årsjubiléet ble megetvellykket i strålende vær og med 60 soldater på linje. I 1988 var Nygaards påny på utenlandstur, også denne gang til Skottland og antallet gutter steg dette året.
De senere år har tildels vært vanskelige år for buekorpsbevegelsen og Nygaards har ikke vært stort. I 1992 ble 100-årsjubiléet for Lørdagskorpsenes fellesutmarsj feiret og samme år ble 135-års dagen feiret i enkle, men verdige former. I 1997 feiret Nygaards et vellykket 140-årsjubileum.