LOVER FOR
NYGAARDS BATALJON
Stiftet 14. juni 1857
Motto: Likhet for loven
I Navn og formål
§ 1 Navn og formål
Buekorpsets navn er Nygaards Bataljon.
Nygaards Bataljons formål er å øve opp medlemmene i eksersis og disiplin ved sunn guttelek, utvikle medlemmenes medmenneskelige sinnelag, selvtillit og lederegenskaper, fremme kameratskapet og stimulere interessen for friidrett, fotball og skyting.
Nygaards Bataljon skal forvaltes og styres etter disse lover og demokratiets idealer. Gjennom frie valg skal medlemmene selv velge sine ledere. Nygaards Bataljon skal bygges på selvstyrets prinsipper og nyte full frihet fra utenforstående inngrep.
§ 2 Organisering
Bataljonen er delt i to kompanier. Hvert kompani er delt i to pelotonger. Hver pelotong er delt i to tropper.
Bataljonen står under sjefens kommando. Hvert kompani står under kommando av en kompanisjef. Hver pelotong står under kommando av en løytnant. Hver tropp står under kommando av en troppsjef.
§ 3 Farger og våpen
Nygaards Bataljons farger er hvitt, blått og hvitt. Nygaards Bataljons våpen og merke er et sølvfarget skjold, øverst i venstre hjørne av skjoldet bokstaven N og nederst på høyre side bokstaven B, og skråstilt i motsatt retning et bånd i bataljonens farger, og over båndet, en tretårnet borg på syv fjell.
II Rådet
§ 4 Rådet og rådsmedlemmenes rang
Rådet er Nygaards Bataljons høyeste organ. Rådets medlemmer, i rangsrekkefølge, er: sjef, 1. kompanisjef, 2. kompanisjef, fanebærer, 2. løytnant, 4. løytnant, adjutant, tamburmajor, 1. faneoffiser, 2. faneoffiser, 3. faneoffiser og reserveroffiser, til sammen 12 personer. Sjefen er rådets formann. Samtlige rådsmedlemmer har stemmerett og tale- og forslagsrett i rådet.
§ 5 Rådets vedtak og rådets møter
Rådets vedtak er endelig og bindende for ethvert medlem av bataljonen, med mindre rådet selv opphever, endrer eller vedtar unntak fra det.
Det må være fremmøtt minst 7 av 12 rådsmedlemmer for at rådet skal kunne fatte bindende vedtak. Dersom sjefen har forfall ledes rådet av den tilstedeværende offiser med høyest rang.
Rådet treffer sine vedtak med vanlig flertall, med mindre noe annet følger av disse lover. Dersom det er stemmelikhet er sjefens eller møtelederens stemme avgjørende.
Et rådsmedlem kan ikke delta i behandlingen av saker som gjelder ham selv eller nærstående.
Underoffiserer med troppsjefs rang innkalles og kan være til stede under rådets møter og har tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett.
§ 6 Protokoll fra rådets møter
Det skal føres protokoll fra rådsmøtene. I det påfølgende rådsmøtet skal protokollen gjennomgås og godkjennes ved at rådsmedlemmene undertegner den. Rådsmedlem som eventuelt ikke godkjenner protokollen, kan kreve å få innført sin begrunnelse som tilføyelse i protokollen.
§ 7 Taushetsplikt
Rådsmedlemmer, samt møtende underoffiserer, har taushetsplikt om enhver sensitiv opplysning som vedkommende gjøres kjent med i forbindelse med rådsmøtene.
§ 8 Tillitsverv i rådet
På første rådsmøte etter at samtlige offiserer er valgt skal rådet konstituere seg ved å fordele tillitsverv i henhold til denne paragraf. Følgende tillitsverv skal besettes: sekretær, arkivforstander, depotforvalter, buesjef, verveoffiser, kasserer, revisor, idrettsoffiser, skyteoffiser, redaksjonsmedarbeider og webredaktør.
- Sekretæren fører bataljonens korrespondanse og protokoll fra rådets møter. All ekstern korrespondanse skal signeres av sjefen.
- Arkivforstanderen har ansvar for at Arkivet til enhver tid er rent og ryddig.
- Depotforvalteren har ansvar for bataljonens uniformsdepot. Ethvert uniformsplagg i bataljonens eie skal være nummerert og merket ”Nygaards Bataljons eiendom”. Depotforvalteren skal føre protokoll over enhver utlevering og innlevering, og følge opp manglende innlevering. Rådet kan overføre ansvaret for uniformsdepotet til ENF eller Foreldregarden.
- Buesjefen har ansvar for bataljonens depot av buer og koggere. Buene skal være nummerert. Buesjefen skal føre protokoll over enhver utlevering og innlevering av buer og koggere, og følge opp manglende innlevering.
- Verveoffiseren skal utarbeide en plan for bataljonens verving og se til at denne blir fulgt opp.
- Kassereren skal fortløpende føre bataljonens regnskap, betale regninger og innkreve utestående fordringer, herunder kontingenter. Dersom ingen i rådet er regnskapskyndig kan utenforstående engasjeres som kasserer.
- Revisoren skal revidere årsregnskapet og avgi revisjonsberetning til rådet. Dersom ingen i rådet er revisjonskyndig kan utenforstående engasjeres som revisor.
- Idrettsoffiseren er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av bataljonens friidrettskonkurranser og fotballkamper. Idrettsoffiseren skal påse at idrettsøvelsene gjennomføres i tråd med gjeldende regler og idrettspokalenes statutter. Idrettsoffiseren er også ansvarlig for oppsetting av lag til de idrettskonkurranser bataljonen deltar i. Idrettsoffiseren skal føre nøyaktige resultatlister og beregne poeng fra samtlige idrettsøvelser.
- Skyteoffiseren er ansvarlig for planlegging, gjennomføring og sikkerhet i forbindelse med bataljonens konkurranser i rifleskyting og bueskyting. Skyteoffiseren er også ansvarlig for beholdning av våpen og annet materiell tilknyttet skytekonkurransene. I forbindelse med rifleskytingen skal rådet oppnevne et lag av gamlekarer til å bistå skyteoffiseren i avviklingen av konkurransen. Skyteoffiseren er også ansvarlig for poengberegning etter skytekonkurransene.
- Redaksjonsmedarbeideren skal bistå Nygårdsnytts redaktør og være et bindeledd mellom rådet og redaksjonen.
- Webredaktøren er ansvarlig for oppdatering og vedlikehold av bataljonens internettsider.
§ 9 Fellesrådet
Sjef, 1. kompanisjef og 2. kompanisjef er bataljonens representanter i Lørdagskorpsenes Fellesråd. Dersom det er forfall trer øvrige offiserer inn etter rang.
III Sjefen, offiserene og underoffiserene
§ 10 Sjefens oppgaver
- Sjefen skal arbeide for å fremme medlemmenes ferdigheter i eksersis, deres disiplin, samt arbeide for å utvikle offiserene og underoffiserenes lederegenskaper.
- Sjefen skal sikre at alle medlemmene i korpset opplever trygghet, respekt og anerkjennelse.
- Sjefen skal føre tilsyn med at offiserene og underoffiserene utfører sine verv på en tilfredsstillende måte.
- Sjefen skal sikre at bataljonens eiendeler og midler forvaltes på en betryggende og fornuftig måte.
- Sjefen er ansvarlig for at det utarbeides en grundig årsprotokoll. Årsprotokollen med vedlegg skal inneholde sjefens personlige vurdering av sesongen, protokoller fra samtlige rådsmøter, logg fra samtlige eksersisdager og utmarsjer, pelotongslister, regnskap, beholdningsoversikt over korpsets eiendeler, liste over utdelte hederstegn, medaljer, pokaler og diplomer, liste over idrettsresultater og poeng, inngående og utgående korrespondanse, rådsbildet, andre bilder, samt annet vesentlig materiale. Sjefen er ansvarlig for at årsprotokollen blir innlevert til Nygaards Bataljons arkiv innen ett år etter at han trer av som sjef.
§ 11 Sjefens myndighet
- Sjefen er bataljonens høyeste offiser og står offisielt ansvarlig for bataljonens handlinger, eiendommer og eiendeler.
- Sjefen kan instruere en offiser eller ethvert annet medlem i bataljonen.
- Sjefen forestår den daglige ledelse av bataljonen og kan fatte beslutning i alle enkeltsaker som ikke er av prinsipiell eller vesentlig betydning. Sjefen kan i tillegg ilegge straff etter § 35 og utøve myndighet i henhold til § 22, § 30, § 32 nr. 3 og § 34.
- Beslutning fattet av sjefen kan ankes inn for rådet. Sjefens fortløpende beslutninger i forbindelse med avvikling av eksersisdager eller utmarsjer eller sjefens beslutninger om ileggelse av straff i tråd med § 34 tredje ledd kan ikke påankes.
- Sjefen velger selv sin adjutant. Sjefen velger sin adjutant etter sjefsvalget og før offisersvalget.
§ 12 Offiserenes oppgaver
- Løytnantene er ansvarlige for å utvikle soldatenes ferdigheter i eksersis og deres oppøving i disiplin. Løytnantene skal også arbeide for soldatenes trivsel og personlige utvikling i bataljonen. Løytnantene skal føre hver sin pelotongsbok. Pelotongsboken skal til enhver tid være oppdatert.
- Fanebæreren er ansvarlig for fanegarden, fanen og annet utstyr tilhørende fanegarden.
- Tamburmajoren er ansvarlig for å utvikle slagernes trommeferdigheter og eksersis, opprettholde disiplinen, føre oppgave over slagerne og påse at slagernes utstyr er registrert og forvaltet på en betryggende måte.
- De øvrige offiserene skal bidra til gjennomføring av eksersisen, styrking av disiplinen og ellers styringen av korpset.
§ 13 Underoffiserenes oppgaver og rang
Underoffiserene skal bidra til gjennomføringen av eksersisen, opprettholdelse av disiplinen og ellers bistå offiserene etter nærmere instruksjoner.
Underoffiserene har følgende rangsrekkefølge: troppsjef i 1. pelotong (1/1), troppsjef i 3. pelotong (1/3), troppsjef i 2. pelotong (1/2), troppsjef i 4. pelotong (1/4), oppslager, 1. hornblåser (troppsjef), halvtroppsjef i 1. pelotong (2/1), halvtroppsjef i 3. pelotong (2/3), halvtroppsjef i 2. pelotong (2/2), halvtroppsjef i 4. pelotong (2/4), 2. hornblåser (halvtroppsjef), sistesoldat i 4. pelotong (3/4) (2 stykk), sistesoldat i 2. pelotong (3/2) (2 stykk), sistesoldat i 3. pelotong (3/3), sistesoldat i 1. pelotong (3/1), 3. hornblåser og sisteslager (2 stykk).
IV Valg
§ 14 Sjefsvalget
- Sjefen velges av rådet.
- Sjefsvalget skal finne sted i tidsrommet mellom landtursdagen og 31. august. Sjefsvalg kan likevel ikke holdes i tidsrommet for skolens sommerferie.
- Sittende sjef er ansvarlig for innkalling til sjefsvalg. Innkalling skal skje per brev eller i skriftlig, elektronisk form, med minst én ukes varsel.
- Det må være fremmøtt minst 9 av 12 rådsmedlemmer for at sjefsvalget skal kunne avholdes.
- For å kunne stille til kandidat som sjef må vedkommende ha vært offiser i Nygaards Bataljon i forrige sesong, være innehaver av Nygaardsorden og ha betalt sin kontingent. Sittende sjef kan ikke stille til gjenvalg med mindre rådet med minst ¾-dels flertall samtykker.
- Før avstemningen skal alle rådsmedlemmene, troppsjefene og oppslager gis anledning til å uttale seg.
- Valget foregår ved skriftlig, anonym avstemming. Stemmesedlene skal telles i alles påsyn.
- En kandidat må oppnå over halvparten av de avgitte stemmer for å bli valgt. Dersom ingen kandidat oppnår over halvparten av de avgitte stemmer i første valgomgang fortas en eller flere nye valgomganger, der den kandidat med færrest stemmer i forrige valgomgang utgår fra den nye valgomgangen. Slik fortsetter valgomgangene inntil en kandidat har oppnådd over halvparten av de avgitte stemmer.
- Denne paragraf skal leses opp av sjefen før valget tar til.
§ 15 Den nyvalgte sjefens fullmakter
Den nyvalgte sjef overtar sjefsmyndigheten når sjefsfløyte og sjefssabel overleveres ved åpningen av offisersvalget.
§ 16 Offisersvalget
- Ved offisersvalget velges offiserene nevnt i § 4, med unntak av sjef, adjutant, tamburmajor og reserveoffiser.
- Offisersvalget skal finne sted første, andre eller tredje lørdag i september.
- Rådet innkaller til offisersvalg. Innkalling skal skje per brev eller i skriftlig, elektronisk form, med minst én ukes varsel til samtlige medlemmer.
- For å kunne stille til kandidat i offisersvalget må vedkommende på valgdagen være 13 år eller eldre. I tillegg må vedkommende ha deltatt i bataljonens øvelser i forrige sesong og betalt sin kontingent. For å kunne stille til valg som kompanisjef eller løytnant må vedkommende ha vært offiser i forrige sesong.
- Medlem som vil stille til valg må på forhånd melde seg til den påtroppende sjefen innen en nærmere bestemt frist fastsatt i innkallingen til valget.
- Dersom rådet finner det gagnlig for bataljonen, kan det nekte en kandidat å stille til valg. Slikt vedtak krever minst ¾-dels flertall i rådet.
- Valget ledes av den nyvalgte sjefen.
- Stemmerett har samtlige som deltok i forrige sesongs øvelser og betalte sin kontingent.
- Før valget igangsettes skal sjefen kunngjøre hvem han har valgt som sin adjutant.
- Valg til de ulike offiserstillingene holdes etter rangsrekkefølgen i § 4. Kandidatene til den aktuelle offisersstilling ropes opp etter forrige sesongs rang, dersom rangen er lik, etter hederstegn, og stilles på linje.
- Deretter opptas stemmene fra de stemmeberettigede. Stemmene avgis muntlig til nøytrale valgfunksjonærer oppnevnt av rådet. Valgfunksjonærene skal være gamlekarer og innehavere av Nygaardsorden.
- Deretter telles stemmene. Den kandidat som har fått flest stemmer er valgt. Straks valgresultatet er klart kunngjøres det av sjefen.
- Agitasjon eller korrupsjon i forbindelse med valget er forbudt. Dersom noen blir grepet i dette skal vedkommende bortvises. Vedkommende kan straffes etter § 34.
- Denne paragraf skal leses opp på valgdagen, før valget tar til.
§ 17 De nyvalgte offiserenes myndighet
De nyvalgte offiserene tiltrer sitt verv og oppnår sin myndighet umiddelbart etter at hele offisersvalget er gjennomført. Den utnevnte adjutanten tiltrer sitt verv og oppnår myndighet fra samme tidspunkt.
§ 18 Valg av øvrige offiserer
- Snarest og senest en uke etter offisersvalget, skal det nyvalgte rådet velge tamburmajor og reserveoffiser.
- Ved valg etter denne paragraf gjelder § 16 nr. 4 og § 14 nr. 6, 7 og 8 tilsvarende.
- Straks begge valgene er gjennomført tiltrer tamburmajor og reserveoffiser sine verv og oppnår myndighet fra samme tidspunkt.
§ 19 Valg av underoffiserer
- Rådet velger underoffiserene.
- Valg av underoffiserer skal skje etter at valgene nevnt i §§ 14, 16 og 18 har funnet sted, og senest en måned før første eksersisdag.
- For å kunne velges som underoffiser må vedkommende være minst 10 år gammel, ha deltatt i forrige sesongs øvelser og betalt sin kontingent for forrige sesong. For å kunne velges som troppssjef må vedkommende være minst 11 år gammel.
- Underoffiserene velges etter den lovbestemte rangrekkefølgen, se § 13.
- Valget foregår ved muntlig forhandling, eventuelt håndsopprekking, med mindre et flertall i rådet vedtar skriftlig avstemming.
- Ved valg av underoffiserer skal det tas hensyn til vedkommendes alder, rang, hederstegn, lederegenskaper og dyktighet.
§ 20 Suppleringsvalg
Dersom en offiser eller underoffiser fratrer i løpet av året kan rådet foreta suppleringsvalg, opprykk eller bestemme å holde stillingen ubesatt frem til neste valg.
V Øvelser
§ 21 Terminlisten
I god tid før første eksersisdag skal rådet vedta en terminliste inneholdende program for sesongens eksersisdager og utmarsjer. Terminlisten skal kunngjøres for alle medlemmene i bataljonen.
§ 22 Eksersisdager
Eksersisdager holdes normalt hver lørdags ettermiddag i mars, april og mai måned, og i juni måned frem til landtursdagen. Rådet kan også beslutte å holde eksersisdager på enkelte onsdager for å fremme kvaliteten på eksersisen. For øvrig kalles bataljonen sammen når sjefen eller rådet bestemmer det.
§ 23 Stiftelsesdagen
Bataljonens stiftelsesdag feires på den dato rådet fastsetter. Feiringen skal finne sted på en lørdag.
§ 24 Landtursdagen
Landtursdagen er sesongens avslutningsdag. Landturen avholdes på en søndag i juni måned, fastsatt av rådet. Ved landturens avslutning utdeles hederstegn, medaljer, pokaler og diplomer for sesongen.
VI Hederstegn
§ 25 Rekruttmedaljen og rekruttmedaljen med stjerne
- Et medlem som har fullført minst én sesong, har utvist tilstrekkelig interesse og ikke vært fraværende fra eksersisdag eller utmarsj mer enn fem ganger i sesongen, kan tildeles rekruttmedaljen.
- Et medlem som har fullført minst to sesonger, har utvist tilstrekkelig interesse og ikke vært fraværende fra eksersisdag eller utmarsj mer enn fem ganger i sesongen, kan tildeles rekruttmedaljen med stjerne.
§ 26 Hederlig
- Et medlem som har fullført minst tre sesonger, er innehaver av rekruttmedaljen med stjerne, har utvist tilstrekkelig interesse og dyktighet og ikke vært fraværende fra eksersisdag eller utmarsj mer enn fem ganger i sesongen, kan tildeles 1. hederlig.
- Et medlem som har fullført minst fire sesonger, er innehaver av 1. hederlig, har utvist tilstrekkelig interesse og dyktighet og ikke vært fraværende fra eksersisdag eller utmarsj mer enn fem ganger i sesongen, kan tildeles 2. hederlig.
- Et medlem som har fullført minst fem sesonger, er innehaver av 2. hederlig, har utvist tilstrekkelig interesse og dyktighet og ikke vært fraværende fra eksersisdag eller utmarsj mer enn fire ganger i sesongen, kan tildeles 3. hederlig.
§ 27 Vedtak om tildeling av rekruttmedaljen, rekruttmedaljen med stjerne eller hederlig
Vedtak om tildeling av rekruttmedaljen, rekruttmedaljen med stjerne eller hederlig fattes av rådet med alminnelig flertall. Kun rådsmedlem som selv tidligere er tildelt det hederstegn som skal utdeles kan delta ved behandlingen av saken.
§ 28 Nygaardsorden
Nygaardsorden er Nygaards Bataljons høyeste utmerkelse. Medlem som har fullført minst seks sesonger, innehar 3. hederlig, som utviser solide ferdigheter i eksersis og uklanderlig disiplin, og som ikke vært borte fra eksersisdag eller utmarsj mer enn tre ganger i sesongen, kan tildeles Nygaardsorden.
§ 29 Vedtak om tildeling av Nygaardsorden
Ved behandling av sak om tildeling av Nygaardsorden skal det settes ordensråd. Kun rådsmedlemmer som selv har Nygaardsorden har sete i ordensrådet. Det kreves minst ¾-dels flertall i ordensrådet for tildeling av Nygaardsorden.
VII Diverse bestemmelser
§ 30 Aldersgrenser
Nedre aldersgrense for medlemskap er 9 år. Øvre aldersgrense for medlemskap er 20 år. Medlem som fyller 21 år i løpet av sesongen kan likevel fullføre en påbegynt sesong.
Sjefen kan innvilge unntak fra den nedre aldersgrensen. Rådet kan ved vedtak etter § 36 innvilge unntak fra den øvre aldersgrensen.
§ 31 Kontingent
Ethvert medlem av bataljonen skal betale en årskontingent fastsatt av rådet. Kontingenten innkreves med forfall senest ved utgangen av april måned. Kontingenten kan være gradert med ulik sats for henholdsvis soldater/slagere, underoffiserer og offiserer. Medlem som ikke betaler sin kontingent kan ikke tildeles hederstegn, medaljer, pokaler eller diplomer.
§ 32 Uniformen
- Ethvert medlem av bataljonen er pliktig å bære korrekt og reglementsmessig uniform i forbindelse med eksersisdager og utmarsjer.
- Uniformen skal holdes i god stand og behandles med respekt.
- Sjefen kan gi medlem tillatelse til å bære uniform utenom korpsets organiserte aktivitet.
- Rådet fastsetter i eget reglement bestemmelser om distinksjoner og andre forhold om uniformenes utseende.
§ 33 Honnør
Medlem i uniform skal gjøre honnør når det møter annet buekorps i marsj, eller offiser for annet buekorps i uniform. Offiserene skal gjøre honnør til hverandre når de i uniform møtes eller passerer hverandre.
§ 34 Tobakksnytelse
Det er forbudt å nyte tobakk i uniform, dersom ikke sjefen i forbindelse med særlige tilstelninger beslutter noe annet.
VIII Straff
§ 35 Straffebestemmelse
Medlem som forsettlig eller uaktsomt bryter disse lover, instruks, ordre eller kommando eller påfører bataljonen tap eller skade kan ilegges straff. De ulike straffarter som kan benyttes er:
- Advarsel.
- Bortvisning fra eksersisdag eller utmarsj.
- Utestengelse for en tidsperiode.
- Inndragning av hederstegn for en tidsperiode.
- Tap av rang (degradering).
- Varig tap av hederstegn.
- Eksklusjon.
Løytnantene, fanebærer og tamburmajor kan ilegge en direkte underordnet straff etter § 35 første ledd nr. 1 og nr. 2.
Sjefen kan ilegge ethvert medlem straff etter § 35 første ledd nr. 1, 2, 3 og 4. Ved utestengelse for en tidsperiode eller inndragning av hederstegn for en tidsperiode kan sjefen beslutte straffens varighet til inntil to uker.
Kun rådet kan ilegge straff etter § 35 første ledd nr. 5, 6, 7, og nr. 3 og nr. 4 utover to uker. For ileggelse av slik straff kreves minst ¾-dels flertall i rådet.
IX Fravikelse og lovendring
§ 36 Fravikelse fra lovene
Kun ved eget vedtak i rådet kan disse lover fravikes. For slikt vedtak kreves det at minst 9 av 12 rådsmedlemmer er til stede og at samtlige tilstedeværende stemmer for fravikelsen.
§ 37 Lovendringer
- Alle medlemmer av bataljonen kan fremsette lovendringsforslag.
- Lovendringsforslag må fremsettes skriftlig.
- Lovendringsforslag skal drøftes i et forberedende rådsmøte. Deretter skal forslaget drøftes og stemmes over på et nytt rådsmøte, som må avholdes minst to uker etter det forberedende rådsmøtet.
- For at forslaget skal kunne behandles må samtlige 12 rådsmedlemmer være til stede.
- Enhver lovendring krever enstemmighet i rådet.
- Et vedtatt lovendringsforslag trer først i kraft når det er kunngjort på linje, utlevert skriftlig til medlemmene eller trykket i Nygårdsnytt.
